LEVE MENS JEG GJØR DET

(Hanne Krogh)

Det satt engang en blåøyd, liten pike
På fanget til en mor som visste alt
Hun visste alt, for det var hun som kjente
De hemmelige svar på rett og galt
Men plutselig en dag var jenta stor
Og hoppet ned fra fanget til sin mor:
”Si meg, finnes det en far på dette stedet?
Og kan jeg snart få lære litt om glede?
For jeg vil leve mens jeg gjør det
Jeg vil elske mens jeg tør det
Synge sola inn i sorgene og slåss for alt jeg tror
Jeg vil leve mens jeg gjør det
For jeg husker hva jeg hørte
Om en vakker liten lue ifra Sillejord”

Moren, Solveig, sa hun måtte vente
En utålmodig jente reiste bust:
”Skal du drømme mer om det som engang hendte?
Skal du vente vår og vinter på en dust?
Mens far har fløyet rundt med troll og bukk
Har vi brukt livet vårt på hjertesukk
Nå vil jeg gripe alle dagene jeg har
For jeg er Solveigs datter, men har Peer til far!

Så jeg vil leve mens jeg gjør det
Jeg vil elske mens jeg tør det
Synge sola inn i sorgene og slåss for alt jeg tror
Jeg vil leve mens jeg gjør det
For jeg husker hva jeg hørte
Om en vakker liten lue ifra Sillejord”

Moren la pent broderiet bort
Og lo mens hun tenkte:”Hva har jeg gjort?
Hva brukte jeg vintre og vårer på?
Vent på meg, datter! Jeg kommer nå!

For jeg vil leve mens jeg gjør det
Jeg vil elske mens jeg tør det
Synge sola inn i sorgene og slåss for alt jeg tror
Jeg vil leve mens jeg gjør det
For jeg husker hva jeg hørte
Om en ubrukt, liten lue ifra Sillejord”