I tro, håp og kjærlighet

Archive for desember, 2009

Et barn er født!!!

I nått fekk eg melding om at Ingrid å Jørgen fekk ei prinsessa i går 25. desember 😉 Så nå har Gabriel blitt  storebror 🙂 Sikkert den skjønnaste og! Så då gjenstår det berre å gratulera de lykkelige foreldrene og storebroren med gulljentå 😉 Glede meg te å sjå na!

Goe jul

Då va julå her i år åg å det gjenstår bare å sei goe jul te alle mann 😉

Nissemaska

Ei sann historie om mamma og hennes tre brødre=)

(hentet i fra boka; Kunsten og være bestefar av Leif J. Olsen)

Ho Anna styrte veldig til jul. Det skulle være familiefeiring hos oss og då skulle ikkje den minste lodott ta opp plass for gjestan. Det blei  rydda i skapan og i kottan og innpunner loftstrappa, og den storespeieln blei gnikka og gnudd. Når man gikk forbi på vei på loftet, så såg man ut som et nytt menneske. På vei heim fra kirka kom julestemningen siganes på oss. Det hadde falt littegranne nysny, men den var lettmåkka. Heile bygda speila sæ i måneskinn og vi kunne sjå optimistiske kattespor i snyen under juleneket.

Julemiddagen sto ferdigputra på konfyren, og gjestan kom anstiganes, ho Jaminda og han Skredolf. han Gunnar, og gluntvargen og jenta vårres med kver sin familie.

Ho Anna inviterte på middag i spisestua, men det var tre par små aua som stadig vekk skotta mot døra tl bestestua. Vi hadde holdt på tradisjonen etter tidligere generasjona om at bestastua skulle stå på stas til det kom storfremmed, og til jul.

Det var ikkje lett å konsentrere sæ om alt det gode bestemora hade stelt i stand. Spesielt ikkje når man allerede var forspist på småkake og snop som sto i laglig plukkhøyde på kjøkkenet. Men så kom den store stunda og en julestemt bestefar slo opp døra til bestestua.

Nu hadde vi fyrt i kaminen så det var godt og varmt. Midt på sturgolvet sto juletreet og glitra, nypynta og fagert. Men bestefar sitt gull var ei oppvakt frøken. Med sju års erfaring kom etterlysninga umiddelbart: «Korr e julegavan?» «Julegavan?» Æ sætte opp et overraska fjes. «Nei, det hadde æ då ikkje tenkt på!»

Under treet var det fritt for ingenting. Det blei krisestemning i leiren og foreldran måtte trøste. «Kanskje nissen kjem med pakkan!» Fireåringen var snartenkt som vanlig, i mellom tåran: » Då ønske æ mæ kevær!» «Ka ska du med gevær?» «Æ kal skyte nissen!» «Han e redd nissen.» Mora syntes ei forklaring var på sin plass. «Det blir vel ei rå,» sei ho Anna, og så på han Gunnar, men han rista energisk på hauet: «Ikkje snakk om. Det der får dokker ordne opp i sjøl.»

Sånn kan man altså bli svikta av sin egen bror, og det til og med på juleaften! Han nekta og være nisse. Han Skredolf var for tydelig i konturan og for lett og kjenne igjen- Då var det ikkje mange å velge i når både Anna og Jaminda fnyst når æ spurt dem. Kem anner skulle då vær nisse, enn mæ personlig?

«Korr du skal hen bestefar?» seksåringen var i hellan på mæ då æ skulle til å snike mæ ut av stua. «Æ skal på loftet og kvile middag. Man blir så trøtt etter så mykje god mat!» Æ gjespa og strekte mæ. «Æ vil kvile æ og!» «Nei. lat nu bestefar din få ta sæ middagslur i fred og ro!» Det var første gangen i historisk tid at ho Anna offentlig godkjente at æ trekte mæ tilbake for å sove. Ikkje før hadde æ kommet på loftet så hørte de i stua at det banka på gangdøra og så kom noen trampanes inn i gangen.

Ei lita frøken og hennes ett år yngre kavaler sto i stram givakt då nissen ramla inn i stua med en dyrekjøpt  gavesekk på ryggen. Den yngste av de tre musketerer hadde gjømt sæ så blangt inn i fanget til mora som han kunne komme. Nissen sette berre sekken fra seg og trekte sæ strategisk tilbake.

Då æ kom ned av loftet etter ei kort kvil var minstekaren kommet såpass til hektan at han torte å ta imot pakkan som faren tok opp av sekken. Og etter kvert falt julefreden og gavepapiret til ro i stua. Alle kosa sæ med det de hadde fått.  «Bestefar,!» ropa seksåringen begeistra «sjå ka æ fann på loftet!» Han sto på midt på golvet med nissemaska i handa. Ka han hadde på loftet å gjøre, veit æ ikkje, men nu var det like før at sannheita kom på for ein dag. Broren tok til tåran, men så greip æ inn. Æ tok maska og hengte på yngstemann. «Så nu kan du være nisse ei stund!»

De to største var ikkje tungbedt. Med hyl og kvin dette de av gårderundt salongbordet med en skremmanes, liten nisse i hælan. Nu var han situasjonens herre. Inn i spisestua, ut på kjøkkenet, gjøna gangen, inn i bestestua og så rundt og rundt. «Lat de springe!»sei ho Anna. «De har godt av å reinne av sæ litt før vi skal spise.» Ho var i ferd med å ta av kaffebordet.

Vi hørte lakkskoen til de to største på vei opp loftstrappa og så kom et gjennomtrenganes nødskrik fra den yngste. Då vi kom oss ut i gangen for å sjå ka som hadde skjedd, såg vi den livredde småglunten sto fastfrossen midt på ganggolvet. Rett mot han, i speieln, sto en jevnhøg  kar med nissemaska.

Når nissen klare å skremme sæ sjøl, var det på tide å avslutte. Der og då inndrog æ nissemaska. i hadde fått en gyldig grunn til å avskaffe nissen i vårres julefeiring og det gjorde vi.

Farvel juletre!

En av morfars historier 🙂 Denne er om uthiving av juletreet 😛

Ho sa det, ho Anna, då ho plukka ned julenissan og resten av julpynten fra toppen av kråskapet: » Det er nu pussig kossen vi har latt nissan overta jula fullstendig. Vi skulle kanskje heller tenk over kofførr vi feirer jul og hengt opp engla i steden?»

» Har du hørt på maken. Kan du sjå førr dæ engla me d røde topphuve? Nei, nissa skal det være. De e et symbol på kjøpefesten og korrsen vi beter oss kvert einaste år for å tømme lommeboka, slik at vi ikkje har nokka kontanter ved årsskiftet, som skal føres opp i selvangivelsen . Dete viselig innretta, dette med jula.»

Det einaste æ ikkje heilt skjønne, det e koffor vi bestandig skal ha juletreet ståanes innerst i stua? Der står du grønne glittrene og krampeheld på kver ei nål i heile jula, med kurva og lenke, flagg og kule, utspjåka som om det hadde tenkt sæ på fest. Nå ja, vargungane hadde nu tatt tabbe på den nederste metern med pynt. Det som hang  oppfor skulle berges ned i esker  og plastnett og arkiveres fram tel neste lillejuleaften. For nu skulle det utm treet; det var jo allerede mang-og-tyvedagen.

«Tja,» sei ho Anna, » men æ vil nu ha jul i det lengste! Ser du ikkje korr grønt og fint det står?» «Det e nu det, men berre vent  vent tel vi tar i det!» » Ja, derfor mein æ at det kan berre stå ei vekka tel!» » Vi  kan jo ikkje ha treet ståanes  inne utover våren. Tenk berre når trasten tar tel å bygge reir  og klekk ut unga. Då blir det ikkje væranes i stua.»

Nei, ut skulle det. Ho Anna måtte gi sæ, selvfølgelig. Men det tok si tid. men til slutt så fikk æ ho på trua, då naboene begynte å heng opp sommergardina. «Vær forsiktig med den derre engelen i gråpapir, den laga ho tante Milrid under krigen, så den må vi ta vare på. Den e tradisjon!» Ho Anna e tradisjonalist.

Gammel julepynt som papirengla me blanke cellofanvinga og nissa av rødt strikkegranmed kreppapirhuve, som hadde hengt på treet i generasjona, blei forsiktig tatt ned og lagt i vatt i pappeske som hadde fulgt dem fra de var ny. Heller ikkje de gamle heiv ting, unødig!

Omsider var all pynten samla i ei stor eska med juletrelysan på toppen. Æ grudde mæ allerede til neste jul, når æ skulle prøve å få opp vasen av ledninger og lys. Slik var det hvert år; ho Anna tilkjente mæ ansvaret  for det elektriske, både å pakke det ned og pakke det opp. Det e klart at æ  måtte få de verste jobban. Den øvrige julepynten, som ho sjøl hadde ansvaret for, lå sirlig nedpakka i eske, klar tel å heng direkte på neste tre.

«Vær forsiktig; Jens, treet ryr,» sa ho Anna, då æ løsna det av foten for å bære det ut. Ja, vesst ryr det? Ka ho ellers hadde forestilt sæ? «Har du noen gang sett et juletre som ikkje ryr i slutten av januar? Trur du Anna, at det e en naturlov som at baret skal henge på jultreet tel det kjem utendørs? Nei, ikkje om så vi får et eget EU-regulativ.»

Æ tenkte mitt, tel æ begynte  å trø barnåle i hossan. «Au kor det stekk!» «Ja, kle på dæ tøfflan!» «Æ trur du e vilter, kjerring, vil du æ skal fylle tøflan med barnåler?» Det neste umulig å gå, slik stakk dette førrbaska granbaret. Æ drog  av mæ hossan og slengte de bort i sofaen.  «Æ går heller i bærrføtn.» «Pass på lampa!» skreik ho Anna. Det e utrolig ka svigninger et juletre kan sette i gang på ei pendellampe. «Du skal være glad det ikkje e ei krysstallkrone!»

Så lirka æ treet ut i gangen og ut igjønna ytterdøra før æ læmpa det utover plenen. Det var ikkje nåla igjen på det, men det lå en brei grønn løperi stua og ut i yttergangen. Det var berre å begynne å koste i hop, og resten tok vi med støvsugeren. «Æ trur æ vil ha mæ et plast-tre til neste år!» sei æ då vi hadde fjerne de siste synlige bevisan etter granskogen.

Ho Anna fnyste. «Du må berre våge å komme i hus med nokka kunstig juletre!» Ho var bastant. Æ prøvd en unnamanøver: » Nei, nu vil æ ha kaffe» sa æ og sette mæ mæ ned i sofaen, oppå de lestan som lå der fra før. De som var full av stekkanes granbar. DET BLIR PLASTJULETRE TIL NESTE ÅR!!!

Julevandring

I dag har vi hatt julevandring på stasjonen fra 5 til hal 8, det var opent slik at alle kunne komme. Og det var en suksess. Venterommet inneholder mange fine og flotte engler som er laget av både store og små i alle aldre. Det var ganske koselig, jeg skal gå vandringen en gang til sammen med cellegruppa på fredag!

Vi har opent på tordag 17 også for de som ønsker og komme å vandre gjennom juleevangeliet! (en må delta i noen roller) Det er opent fra 17-19.30.

Nå skal jeg bare slappe av og nyte ferien 🙂

Jobb=) og eksamen :(

I går var jeg på jobb, jeg var ganske så lite opplagt og ferdig utslitt da jeg troppet opp kl 15.00! Men hva skjer? Joda vi skal pynte juletre. Juletreet var handlet og hentet dagen før. Så det var bare og hente ned julepynten fra loftet..Jeg hører at det sier «pang,pang» før en kollega kryper opp…. det var for å få musene til å gå et annet sted! 😛 Julepynten kom ned. Jeg og en kollega ble sendt ut for å sette juletreet opp i foten, vi var raskt inne igjen med et mini juletre i foten, det ble ikke godkjent. Vi holdt på å krepere av latter!!

Så vi tar turen ut for å prøve enda en gang og denne ganger er det så hele juletrefoten fyker…. 😛 ehh ja… kanskje litt hardhente!! Men til slutt etter mye om og men klarte vi og sette treet beint i foten etter mange fast sittinger i plastiken som var rundt treet!

Til slutt ble treet pyntet og nå lyser det opp på jobben og vi er klare for julen. Så det som kunne blitt en surmulen vakt, ble en innholdsrik kveld fylt med latter og moro 😀

-ser ikke helt likheten, men….

Nå i dag derimot er fylt med irritasjon og nerver for eksamen som kommer i morgen! Jaja, det som går det går, og det som ikke går, prøver vi igjen senere 😛

Engler daler ned i skjul og vekker ugle far…

D e seint å egentli nått, men eg ser engler. Blei nettopp ferdig me å gjer klart sånn at 2 og 3 trinnet på barnaskulen kan lage engler mens di vente på å gå julevandringen her nede. Den blir kjempe bra.

Grunnen te at eg ikkje såve e at eg ser englar… englar me lys, me stjerna, me hjerte, englar så sveve, englar øve alt. Men ikkje for å klaga, d va gøy hadde berre kopimaskinen tatt litt tjukkare ark, men d ville an jo ikkje ver me på idag… 😛

Men englar e nå ganske så koselig åg, di passe på meg å e me meg kor enn eg går uansett om d e skummelt eller trygt så er der ein engel.

«Jeg har en engel som følger meg, jeg er trygg både dag og natt, jeg er trygg både dag og natt, en engel går ved min side jeg er trygg både dag og natt»

Go natt alle samen, eg ska drømma om englar eg 😉

Stikkordsky