I tro, håp og kjærlighet

Archive for desember, 2010

MIN VENN

Det er så utrolig trist, det finnes ikke ord som kan beskrive det jeg føler akkurat nå. I går døde Ingrid, etter nesten ett år med kreft, hun fikk diagnosen i januar i år og alt såg veldig positivt ut og hun kom til å bli frisk sa legene. Men så endret det seg da det var spredning.

Det er så utrolig å sitte her å tenke på at to barn er uten mamma og en mann er uten sin kone 😦 jeg sitter igjen uten en av mine bestevenner.

Hvil i fred kjære Ingrid, uten smerter i Himmelen hos Jesus! Vi ses, min kjære venn!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Besøk og barnehage;)

Jeg får besøk i helgen og gleder meg stort! I morgen er det også felles juletur i barnehagen 😉 det blir gøy!

sånn

Det er så mye en kunne skrevet, men jeg må bare tenke litt først!

Sneen dalte

Sneen dalte lett og fin, og strøk blidt mot ruten min
i morgens da jeg drømte på min pute.
Vi tok skjerf og votter på, hastet veldig med å gå,
snart var det tusen barnespor der ute.

Og vi tenner våre lykter når det mørkner,
og når alle lyder pakkes inn i vatt.
Ja vi tenner våre lykter når det mørkner,
kanskje lyser de til kvelden si’r god natt.

Først så trakk vi kjelken opp, på en diger bakketopp,
så suste vi avsted langt ut på jordet.
og så bar det opp igjen, snart var vi på topp igjen
så lo vi mens vi akte små og store.

Og vi tenner våre lykter når det mørkner,
og når alle lyder pakkes inn i vatt.
Ja vi tenner våre lykter når det mørkner,
kanskje lyser de til kvelden si’r god natt.

Vi har bygget oss ett slott, som vi syns ble stort og flott,
med prinser og en snedronning så vakker.
Vinterdagen tar farvel, vi må hjem nå er det kveld,
vi ser på himmelen at det lir og lakker.

Og vi tenner våre lykter når det mørkner,
og når alle lyder pakkes inn i vatt.
Ja vi tenner våre lykter når det mørkner,
kanskje lyser de til kvelden si’r god natt.   

Stikkordsky