I tro, håp og kjærlighet

Så sitter jeg her hos mamma og pappa og skal pakke kofferten og reise hjem. Men jeg har ikke videre lyst til det, for når jeg reiser hjem blir alt så smertelig sant. I morgen reiser jeg og mamma til Lyngdal i begravelse. Innerst inne må jeg innrømme at jeg ikke har særlig mye lyst til å reise, men jeg skal. (sta!) Mamma blir med så jeg er sikker på at jeg kommer meg hjem igjen dit jeg skal! Kjenner på meg at det kan bli veldig hardt. Men jeg skal (som sagt; Sta!)

Det er tungt og vite at ja, det er slik det er. Det er ikke bare en vond drøm som jeg snart skal våkne opp i fra, for det er det ikke. Det ble en smertelig nyttårs aften, da planen var at jeg skulle vært i Lyngdal og kost meg. Var rett før jeg avlyste hele nytt år, for 2010 er liksom ikke helt over enda, det er ikke over før i morgen, da kan 2011 begynne. Ikke fordi jeg vil det slik, men det bare ble slik.

Så får man se hva resten av måneden bringer. Sorg er jo noe en ikke kan legge fra seg et sted og bare gå videre fra, det er noe en må jobbe med. Også jobber jeg med de herligste menneskene i hele verden! Å ikke minst barna 😉

Nå får jeg vel se om bilen starter snart slik at jeg kan få pakket alle tingene inn i den, må nemlig gjennom ved osberg mellom hal tre og hal fem, så mamma rekker såvit hjemmom før vi  reiser  videre!

Reklamer

Comments on: "Det er ikke enkelt" (1)

  1. Stine said:

    Forstår det Hidrun:( Lykke til i morgen! Vi ses nok sikkert.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Stikkordsky

%d bloggere like this: