Skrivesperre eller bare noe annet?

Har lyst til å skrive noe, men har egentlig ikke noen verdens ting og si. Så da gidder jeg ikke, eller

Du det er tirsdag i dag sant?

…..

…..

sommerfugel

Morfaren min ;)

Jeg har mange tanker for tiden. Noen velger jeg og ikke dele av hensyn til andre, men der er jo noe jeg kan fortelle om ikke annet.

(kjære mamma og andre stakkarer som nå hoppet i stolen etter å ha sett bilde, jeg fant det faktisk på nettet, med navn og bokas tittel!)

I går var det 8 år (22.01.02) siden morfar døde på Harstad Sykehus. Jeg var 16 år, nesten 17. Jeg husker enda alt som skjedde da jeg fikk den beskjeden, mobilen min fløy gjennom rommet og landet i veggen! Og jeg reiste til tante og onkel på klepp (de har vært gode å ha mange ganger!) Fredagen fløy vi med fly (mamma, pappa, ++) med fly til Harstad, husker enda at flyet var forsinket og vi var framme hos mormor en gang over midt natt. Husker også noe mas om mat…(alltid)

Lørdagen var jeg å så morfar i kapellet på sykehuset, og jeg kan love at det var der og da det gikk opp for meg at morfar var død! Tåren rant i en enste foss! Det skjedde masse fram til tirsdag i uken etter. Tirsdag (29.01.02) var det bisettelse fra Kanebogen kirke, og den sangen som min lillesøster skulle synge var det jeg som måtte lese

GJE MEG HANDA DI

Gje meg handa di, ven, når det kveldar,
det blir mørkt og me treng ei hand.
La dei ljose og venlege tankar
fylgje oss inn i draumars land.
Lat varmen frå ein som er glad i deg
tenne stjerner i mørkaste natt.
Gje meg handa di, ven, når det kveldar,
det blir mørkt og me treng ei hand.

Varme tankar og hender som trøystar
er som sol over frosen jord.
Kjenne varmen frå ein som er nær deg
gjev langt meire enn store ord!
Lat varmen frå ein som er glad i deg
tenne stjerner i mørkaste natt!
Gje meg handa di, ven, når det kveldar,
det blir mørkt og me treng ei hand.

Jeg husker foreksmpel sommern 2001 da morfar ringte og ville snakke med meg på telefonen og jeg blå nektet, mamma prøvde og overtale meg og morfar prøvde, men jeg nektet! Og nå husker jeg ikke hvorfor, men ja tror jeg var sinna, lei meg, irritert, fustrert og veldig veldig redd for og miste han!

Men der er utrolig mange gode minner og mange av de kan jeg lese om og om igjen i bøkene hans.  Jeg husker ikke hvor gammel jeg var, men det var en sommer vi kjørte hjem igjen fra sommerferie hos mormor og morfar og jeg og lillesøster satt på med mormor og morfar. Jeg satt og telte busstopp helt fra Harstad og hjem; om jeg ikke husker feil kom jeg til ca 900! Jeg sov ingen ting på den turen 😉

Eller da jeg kom og fortalte morfar gåten om elefanten, sjiraffen og kjøleskapet! Etter det ble jeg alltid spurt om den da jeg kom på besøk.

Et annet minne er fra da jeg fikk mobiltelefon, gjett hvem som ringte bare fordi han ville snakke bare med meg?? Mhm morfar ja 😛

Så kan jeg gjøre noe annet enn å savne han? Morfaren min som jeg var så glad i som sovenet stille inn på Harstad sykehus 22. januar 2002, 57 år gammel? Noen ganger blir savnet litt for stort, men da har jeg alle de gode minnene som jeg kan ta fram og som jeg også kan dele med mine små søskenbarn som ikke husker han slik som jeg!

Tilbake

Vannet er kommet tilbake. Glede. Eller forresten kommet tilbake og tilbake, jeg tror kanskje vi er kobla på naboen, men ja vi har vann. Men har vi varmt vann, Elisabeth lot dusjen renne i 10 min i går og det ble vist ikke noe varmt! Hmmm

Jaja det må jo alltid være noe som ikke stemmer…. ALLTID. Det tar etter hvert på det der… Liker ikke 😦

Vann

For ikke lenge siden skrev jeg en blogg om kulde. Men når kulda forsvant hva skjedde da? Ja da! Da forsvinner vannet, det bare blir borte liksom. Vi har ikke sett det. Og vekk er det! Og han stakkaren som måtte jobbe en lørdag (hvem vil vel egentlig det?) Han og hans kollega slet de fikk ikke noe vann inn i huset! Tomt for vann.

Hvordan skal en stakkar kunne dusje nå? Eller vaske opp? Joa jeg kan jo få til og vaske opp og dusje jeg må bare ha noen og 100 liter vann… (vi er to stykker!)

Så jeg sier heller ja takk til kulde og ja takk til vann. For kulden kan jeg komme over med å tulle meg inn i et teppe, men vann kan jeg ikke finne inne i huset… Så nå får vi se hva som skjer…stakkarn som er på weekend med kona har nesten blitt nedringt. uff han får få en oppmuntring når han kommer hjem igjen!

Så

her sitter jeg og glor inn i dataen! Hvorfor gjør jeg det egentlig? Har jeg ikke bedre ting og gjøre? Som å lese foreksempel? Men lese det ble plutselig litt kjedelig, så jeg vet liksom ikke helt. Jeg kan øve på gitaren, men jo ja det har jeg jo alt gjort i dag og hvorfor bruke mange timer på å øve? Ja, jo jeg blir jo bedre, jeg vil komme lenger, med andre ord, det er jeg som vinner på å gjøre det. Nå kom jeg på noe jeg kan gjøre jeg kan svare på de spørsmålene læreren vil ha svar på. Det hadde kanskje ikke vært så dumt. Så da får jeg vel heller bare sette igang og gjøre det da, før det også blir kjedelig og jeg finner på noe annet i stede for.

E’ itje så lett

D e faktisk itje så lett, men d går seg vel te d åg tenke eg!

Kulde

Kulde kan være og er en fin ting, det er snø ute, vi kan renne på akebrett, gå på skøyter og ski og drikke masse god kakao for og holde på varmen! Det er egentlig ganske koselig, så lenge den holder seg ut, utenfor husets fire vegger.

Men i en tid som denne opplever jeg at jeg fyrer for kråkene for hvor all varmen blir av det aner jeg ikke, men inne i huset virker det ikke som at den er. Jeg tror den er borte bare går gjennom veggene og forsvinner at det ikke er plussgrader utefor er nesten litt merkelig så mye som jeg har fyrt!!!

Så med kulda i hus og alt så er jeg lei frost! Så lenge den er utenfor veggene er den grei! Og kom nå ikke å fortell meg at jeg ikke kan være lei jeg som skal reise til vinterlandet i nord. Alt sånn snø å is å frost er greit, men for alt i verden, viss jeg hadde hatt et varmt hus hver gang jeg gikk inn i det skulle jeg ikke ha klaget i det hele tatt. Og ja, det er kaldt bare å dusje nesten, for når du kommer ut av dusjen, er det VELDIG KALDT!

Med andre ord MURVEGGER ER OPPSKRYTT!!!!! 😛

tja

Føler for å skrive, men det skjer liksom ikke noen verdens ting. Jeg har energi nok til mye rart, jeg bruker den bare ikke! Ikke helt motivert til å sitte stille heller, men jeg prøver!!!!! ALT JEG KAN!!!

For å si noe annet, jeg går rundt og synger utrolig mye for tiden, jeg får vel bare fortsette med det tenker jeg. Så synges vi snart igjen….. 😛

Ka i verden ska ein sei?

Får sei at så langt (2 daga) e musikk knall kjekt.

Åsså må ein ikkje glemma at siv reise i mårå te Aruba og Jamaica!!!

Å eg ska i mårå te byen å treffa mamma, Paula å Storm, mamma ska te tannlegen… stakkar hu, heldige meg å Paula…… 😛